Meny
Menighetsrådsvalget 2015
SUPERONSDAG
  Utskriftsvennlig side


 

 

Søndeled kirke (ca 1150)



Kirkebygg - Søndeled kirke500

Middelalderkirken på Søndeled regner man med ble reist i løpet av andre halvdel av 1100-tallet. Idag er bare murverket bevart fra den gamle steinkirken. Det viser oss et enkelt romansk langskip, der det stort sett kun er massive murer og enkle portaler som forteller om kirkens tidligste historie.

Sammen med Søndeled og Risør historielag gav Søndeled menighetsråd ut boka Søndeled kirke og kirkegård i år 2000. Boka er en praktbok om praktkirken på Søndeled og bør være oppslagsverk i alle Søndeledhjem. Den selges i våre lokale bokhandlere.

Den form og utsmykning Søndeled kirke fikk i andre halvdel av 1700-tallet har den i hovedsak beholdt til denne dag.


 

Et lite skråblikk på altertavla i Søndeled kirke

av Elen Lauvhjell


Kirkebygg - Altertavle Søndeled

Ja, for det er nettopp et skråblikk man trenger for virkelig å kunne beskue dette kunststykket, der det blinker som en litt bortgjemt skatt bak korskillet framme i kirka.

Altertavla i Søndeled kirke ble levert i 1795, og er utført av den anerkjente danske landskapsmaleren Christian August Lorentzen (1746-1828) etter at han i 1792 dro på en Norgesreise på oppdrag fra kronprins Fredrik for å male den storslåtte norske naturen. På denne reisen må kunstneren mest sannsynlig ha kommet i kontakt med en oppdragsgiver tilknyttet vårt distrikt, og fått bestilling på en todelt altertavle som kunne passe inn i omramminga til alterpartiet i Søndeled, som for lengst sto klar til å ta i mot noen passende altermalerier.

Religiøs kunst hadde i utgangspunket en oppdragende rolle i kirkerommet, og fungerte som en symbolrik religionsundervisning for de som ikke kunne lese eller skrive. Det er derfor ikke usannsynlig at den allmenne betrakter på den tid hadde bredere kunnskap om hva symbolene i bildene står for, enn hva vi kanskje gjør i dag. Men bildene var også rene dekorasjoner som gjerne skulle signalisere kirkens posisjon i samfunnet gjennom sin rikdom og makt. Sånn sett er det grunn til å tro at denne altertavla, utført av en dyktig kunstmaler, ikke var en helt uvesentlig utsmykning å ha i eie for en ”Landsbye Kirke”[I] som Søndeled. Men for oss i dag er bildene i mye større grad kunstverk med en historisk og estetisk egenverdi, naturlig nok

Todelt altertavle

Søndeleds altertavle er todelt, der maleriene supplerer hverandres budbringende innhold. Det store bildet bærer det bibelske hovedtemaet og viser ”Jesus i Getsemane”, mens vi ser ”Jesu oppstandelse” i den buede innramminga over. Hovedbildet er et pasjonsmotiv som ikke like ofte er å finne som alterframstilling, slik nattverdsmåltidet eller korsfestelsen er eksempler på. For denne bibelske scenen finner altså sted i Getsemane, etter nattverden og før korsfestelsen, og bekrefter således altertavlas særegenhet når det gjelder motivvalg. Dette gjør altertavla vår desto mer spesiell.

Det store maleriet er et mektig og intimt portrett av Jesus, og fungerer utvilsomt som et blikkfang over alteret. Det viser også sin styrke gjennom den sterke komposisjonen og rike symbolbruken som C. A. Lorentzen har benyttet seg av. Kunstneren har framstilt Jesus i en stille bønnestund – et tilsynelatende tankefullt og harmonisk øyeblikk, med foldede hender og ansiktet rettet mot himmelen. Men vi vet at han er fanget inn i en sårbar og sannsynligvis ensom stund på jorda; en lidende Jesus som innser at døden er nær.


Detaljer i bildene

Studerer man detaljene i det store maleriet nøye, vil man finne noen mannsfigurer som sover, delvis skjult i det dunkle mørket bak Jesus i høyre bildekant. Åpenbart har de ingen aktiv rolle i motivet, men er nok likevel viktige for handlinga da de har fått plass i bildet ved siden av hovedpersonen. Hvem er de så? – Sannsynligvis Peter, Jakob og Johannes som skulle være sammen med Jesus denne natta, for han var redd og grepet av ”angst og gru” (Mark. 14: 33). Men disiplene svikta Jesus i Getsemane, selv om han fortvila og innstendig utbrøt: ”Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!” (Mark. 14: 34).

Jesus er det framtredende midtpunkt i bildet, og kunstneren har forsterka hans hovedrolle med ei dyp rød kappe. I kraft av kappas sterke farge og omfangsrike drapering, rettes mye av betrakterens oppmerksomhet mot hovedpersonen med en sugende effekt, og mer enn antyder at mannen som bærer denne er en viktig skikkelse. Ikke bare kunne rødfargen være vanskelig å få tak i og dyr å framstille, men er i seg selv en vital og kraftfull farge, som symboliserer kongeverdighet. I kristen kunsts tradisjon er dessuten den røde fargen et symbol på martyrenes offerblod, så Jesus bærer nok mest sannsynlig en slik martyrkappe i dette maleriet. Den røde kappa blir referert til flere steder i Det nye testamentet, og i Matteus står det at Pilatus’ soldater ”… tok av ham klærne og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham” (Matt. 27: 28). Den skulle være til allmenn spott og latterliggjøring, fordi han selv sa han var jødenes konge.[II]

Når det gjelder det lille altermaleriet ser vi at Jesus har stått opp fra de døde, og kommet ut av grava som voktes av de to romerske soldatene med rustning og våpen i nedre bildedel. Vi ser altså en seirende Kristus som ruver majestetisk over soldatene, og med en håndgest understreker han sin overvinnelse. Han er delvis avkledd, men bærer en hvit kappe som folder seg lett rundt ham. Fargen er naturligvis ikke tilfeldig valgt, men står for hans renhet og uskyld.


Trekantkomposisjon

Begge alterbildene er bygd opp med en bærende trekantkomposisjon. I hovedbildet kan man følge en linje som går fra hodeskallen nede i venstre bildekant, via de foldede hendene og videre opp mot Jesu panne, for så å gå skrått nedover mot høyre til hans føtter. Trekantkomposisjonen kan imidlertid spores flere steder, men det er nok denne som er den mest iøynefallende. I oppstandelsesbildet er trekanten først og fremst markert gjennom den løftede håndbevegelsen, som fører linjene nedover langs den oppreiste kroppen hans, stramma opp ved hjelp av kappa som henger over hans venstre skulder. Linjene føres tydelig fra håndflata og ned mot den sovende soldaten ved hans føtter, og likeså mot den andre forskrekkede soldaten nede til venstre. Slike utprega trekantkomposisjoner er slett ingen tilfeldighet i et maleri, og særlig ikke i en Kristus-framstilling som denne. Her er det dessuten nærliggende å tro at trekanten også representerer det guddommelige symbolet for treenigheten – Jesus, Gud og Den Hellige Ånd. For det er jo nettopp samspillet mellom disse tre hele alterstykket er et bilde på.

Et påfallende sterkt lys strømmer ned fra skydekket i det store alterbildet, og fanger inn ansiktets markerte trekk. Samtidig peker lyset på de foldede hendene, og retter oppmerksomheten mot bønnen han ber; ”Min far! Kan ikke dette beger gå meg forbi, men må jeg drikke det, så la din vilje skje.” (Matt. 26: 42). Begeret han sikter til er kalken, som står ved Jesu føtter. Ved siden av kalken ligger en hodeskalle, som i seg selv representerer lidelse og død. Men den henspiller også direkte på det som skal skje med Jesus seinere, for oversatt fra hebraisk betyr Golgata ”hodeskallen”.[III] Til sist har vi den krypende slangen, som tradisjonelt sett har mange betydninger, men er nok i denne sammenhengen et åpenbart bilde på dødsriket, skyld og ondskap.


Ikke bare lidelse

Men det er ikke bare død og fordervelse å spore i dette alterbildet. Det er også fylt av sterk tro, håp og kjærlighet. Det himmelske lyset setter et sterkt fokus på Jesu ansikt og foldede hender, og spiller derfor en viktig rolle i bildet. For lyset er et abstrakt symbol på selve guddommen; himmelen som er Guds trone, hvor Jesus begir seg etter oppstandelsen. Vi ser også to engler, tradisjonelt framstilt som to bevingede hoder. De titter ned fra skydekket, og ser ut til å være det strålende lysets kilde. Englene har blikkontakt med Jesus, og det er også mot disse han henvender sin bønn og ulykksalighet. Kanskje representerer de to englene Gud og Den Hellige Ånd, og er sammen med Jesus symboler for den hellige treenigheten. For englene er Guds budbærere, og ble tidligere også oppfattet som Guds vilje. Dette passer godt inn i denne framstillinga av Jesus, som i bønn og fortvilelse har henvendt seg til Gud. For nettopp ”da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham” (Luk. 22: 43).


Sårbar og seirende

C.A. Lorentzen har altså tatt for seg et viktig øyeblikk i Jesu liv, og viser ham som sårbar og til og med svak. Denne alterframstillinga gir oss et litt dempa og poetisk innblikk i en annen side ved Jesus. Kunstneren har latt den stille stunden bli altertavlas hovedfokus, og fylt det med et rikt symbolinnhold som stadig peker mot Jesu sårbarhet. Dette skaper en mektig og sakral effekt som er ei altertavle verdig, fordi intimiteten og tilstedeværelsen blir så sterk. Scenen kulminerer til slutt i oppstandelsen ovenfor, og fullfører hendelsesforløpet på en fin måte, uten bruk av korsfestelsesmotivet. Slik vises Jesus både som menneske og som Gud – sårbar og seirende i samme stund.

Det er med andre ord vel verdt å ta et ekstra lite skråblikk mot alteret neste gang du besøker Søndeled kirke, for der finner du ei flott altertavle som forteller ei spennende historie.


 

[I] Søndeled kirke og kirkegård, s. 92.

[II] I Markus- og Johannes-evangeliet blir den samme kappa beskrevet som en purpurkappe (Mark. 15,17 og Joh. 19,5.)

[III] Luk. 23,33, og Joh. 19,17.


 
 
KALENDER
28 Mai
11:00 Gudstjeneste i Risør Kirke
18:00 Gudstjeneste, Søndeled Kirke
04 Juni
11:00 Gudstjeneste, Søndeled Kirke
11:00 Gudstjeneste i Risør Kirke
05 Juni
10:00 Gudstjeneste, Risør Kirke
11 Juni
11:00 Gudstjeneste, Søndeled Kirke
11:00 Gudstjeneste, Risør Kirke
18 Juni
11:00 Gudstjeneste, Risør Kirke
25 Juni
11:00 Gudstjeneste i Frydendal Kirke

Den Norske Kirke
Søk i kirken.no:
  
Linker
»
»
»
»
Kontaktinfo

Risør kirkelige fellesråd

Kirkegaten 1
Postboks 297
4953 RISØR
Tlf.:
Faks.:
37 15 03 21
37 15 22 54
E-post:
kirkevergen@risor.kirken.no

Størst av alt
Brukerpålogging

Brukernavn:

Passord:

Copyright © 2015 Risør kirkelige fellesråd. Powered by KWeb fra kirkedata.no